Det skjedde i de dager.....

Da Anders Jahre skulle bygge sitt herskapshus i Sandefjord i 1933, gikk han til en av landets mest betydningsfulle arkitekter. Arnstein Arneberg har tegnet det 1200 kvadratmeter store bygget, i en stil som kan karakteriseres som neddempet funksjonalisme ispedd klassisisme.

Huset ligger på en høyde, omgitt av et 60 mål stort parkanlegg. Noe av det mest spesielle med Midtåsens arkitektur, er at huset er bygget på en akse mot Sandefjordsfjorden. Når du kommer inn hoveddøren og går rett gjennom huset og ut terrassedøren, ser du nedover et storslått trappeanlegg med fontener og blomster. Dette trappeanlegget ligger på linje med fjorden der nede. Blikket ditt går helt ut fjorden til det åpne havet. Skulpturer, gamle eiketrær og flotte planter pryder det velstelte hageanlegget, som er et fantastisk sted for sommerarrangementer.

Huset i seg selv er pusset opp og beholdt akkurat slik det var da Anders Jahre og hans kone, Bess, bodde der. Bare kjøkkenet er bygd om til topp moderne standard. Rommene i seg selv er ikke så store, Jahre ønsket et hjemmekoselig hus. Men hele huset oser av kvalitet og detaljrikdom.

Glassmaleriene forteller personlige historier, tapetene er spesialdesignede, kunsten på veggene er samlet av Jahre selv og det gamle, nydelige porselenet i spisestuen blir fremdeles brukt. Suitene i huset er i ulike farger og har helt personlige preg. Her har verdens dengang rikeste mann fått sin egen Onassis-suite, med et interiør som kunne vært hentet ut av et trendy interiørmagasin: Spennende detaljer, kreative løsninger og spreke fargekombinasjoner. Arneberg har virkelig fått boltre seg her oppe på toppen av Sandefjord.

Men det mest imponerende rommet på Midtåsen er Arnebergsalen. Det var her de celebre middagene ble holdt under lysekronene. Store, flotte tapisserier fra tidlig 1700-tall fyller veggene – de er så gamle at de ikke kan taes ned og renses. Og blikket til Anders Jahre følger oss gjennom rommene – han har selvfølgelig fått laget flere staselige malerier av seg selv.

Et av dem henger i hallen: ”Til Bess på vår 10. bryllupsdag”. Kontoret til Jahre er også beholdt akkurat slik det sto i hans velmaktsdager. Og i kjelleren har han bygget en fargerik bodega hvor det fremdeles lukter sigar og gammel portvin. Der nede står det store hvelvet hans, tomt.